Eit amerikansk fenomen praktisert betre og gjort større nytte av i sitt kjære heimland.
Ein kan ikkje heilt påstå at det er like norsk som vår kjære ostehøvel eller binders, men likevel på veg til å verte så norsk McDonald`s.
Grunnen til at eg vel å skriv om dette er at med åra har dette vorte ein elsk og hat-del av livet mitt; på godt og vondt, altså.
Det er særleg på msn, det søte kommunikasjonsmiddel, at dette har vore til stor nytte.
For, dersom ein skal halde ei seriøs mine, kva kan ein eigentleg snakke med totalt framande om?
Kvar kjem du ifrå? Kor gammal er du? Korleis er veret? osv....
Skulle eg kanskje snakke om religion/livssyn eller politikk/tullball med fyrste møte?
Nei, ærleg talt veit eg ikkje, men det er vel som alltid ein grunn til at me har småprat.
Og med det usle poenget seier eg takk for meg, og takk for småpraten.