lørdag, oktober 29, 2005

Basert på ei sann historie

Eit gravalvorlig ansikt graver seg ned med den djupaste innsikt i matte for smartinger.
Auga vandrar bestemt frå det eine talet til det andre; i oppgåva gøymer det seg eit svar.
Ei løysning, mange tanker.

Matematikeren lever i si eiga verd; ei verd beståande heilt av tal og koder.
Eit univers av uforståelegheit.

Personen er ikkje tilnærmeleg, berre bøkene, dei lekre, kvite arka med blekk, er matematikerens ven.

Det kan ikkje vere bra for ryggen.

Te går det i bøtter og spann, men er ikkje det ho tenkjar på.

Bak mattebøkene gøymer det seg ein mobil og eit nøgd ansikt:
- Eg fekk til sudokuen!