Du åt meg!
Eg tok mine
små
bein. Innpå
den kvite og
svarte båten.
Han var
stor,
nett som
ein kval.
Din mage
rumla og
bråkte. Eg trudde
du var svolten,
men det var du
ikkje. Du
åt jo seksten
bilar og to menn.
Einkvar kval
var mett av den.
Du var nok
sjuk. Du
spytta oss jo
ut. Det forunderlegaste
var, det var jo her
eg skulle dra.
Du er nok synsk,
min store venn!
PS dette diktet hadde eg planar om å gi til ferga på hodnaneset.
Men eg måtte på ein måte spørja dykk!
Kva dykk syns om det??
små
bein. Innpå
den kvite og
svarte båten.
Han var
stor,
nett som
ein kval.
Din mage
rumla og
bråkte. Eg trudde
du var svolten,
men det var du
ikkje. Du
åt jo seksten
bilar og to menn.
Einkvar kval
var mett av den.
Du var nok
sjuk. Du
spytta oss jo
ut. Det forunderlegaste
var, det var jo her
eg skulle dra.
Du er nok synsk,
min store venn!
PS dette diktet hadde eg planar om å gi til ferga på hodnaneset.
Men eg måtte på ein måte spørja dykk!
Kva dykk syns om det??
2 Comments:
Eg hadde putta da i ferjo mi! :)
Eg har sagt mi meining om dine dikt.
Legg inn en kommentar
<< Home